Bildkavalkad från start Skansholmen lördag
Blogg
-
Start Byxelkroken2025 Skansholmen
(Högerklick på bilden och lyft upp i nytt fönster för att titta på förstorad version.)
-
Broöppning och hårdvindsstart
Lördag öppnades bron över till Slottsholmen i Västervik och slapp genom 14 båtar som ville kappsegla till jubileumsregattan i Gamleby. Vinden lekte med 10-talet i kasten – kanske mer.
-
Ny varmtvannsbereder
Houston, we have a leak.
Vi har en lekkasje. Ferskvann. Når vi setter trykk på systemet, samler en dam seg i sumpen under dørken i salongen, laveste punktet i båten, kjølsvinet på gamle båter.
Har foreløpig vist seg umulig å finne, så på sikt ser vi for oss et større inngrep. Vi ser for oss en totaloverhaling av hele vannsystemet om bord. Helt greit kanskje, rør og koblinger blir jo 20 år til neste år.
Vi har 260 liter vanntank. En del av dette, ca 20 liter, befinner seg i varmtvannstanken. Vannet varmes opp på to måter. En slynge går til og fra motoren. Når vi damper av gårde, returnerer opptil 80 grader varmt kjølevann tilbake til tanken. Ved kai, med landstrøm, har vi mulighet til å slå på en 750 Watt varmekolbe som er montert inne i tanken.
Et genialt opplegg.
Men nå lekker det, og tidlige feilsøk foregikk i sentrumsdelene av båten, det var jo der vannet piplet fram og samlet seg først. Mye av rørene befinner seg bak skuffer, skap og innredning, og mistanken gikk naturligvis i første rekke i retning av de delene av rør som vi ikke kunne se. Inspeksjon av varmtvannsberederen ble også utført, mer om det senere.
Skifte hele greia? Et stort inngrep må eventuelt skje når båten er landsatt i høst. I mellomtiden fikser vi det som kan fikses, blant annet trykkvannspumpa. Ei pumpe er i prinsippet evigvarende, men 20 år er vel sånn cirka «evig» i fritidsbåtsammeneheng? Den gikk litt rart. Av og på, tsjugg, tsjugg, tsjugg av og til. Masse luft i kranene hele tiden.
Ny kunne neppe skade. Flojet 4405 innkjøpt fra Flutech Marine i Tyskland, og den gamle ble byttet ut i går. Også en 4405, men ser noe annerledes ut nå. Leverer 12-13 liter i minuttet, kjører opp til 4 bar trykk. Omtrent som den gamle.
Moderne seilbåter er ikke kjent for at det er lett å komme til for å utføre teknokirurgiske inngrep. Men for en gangs skyld gikk byttet smertefritt. Gamle nipler smatt greit på plass, det elektriske består av to loddinger, pluss og minus. Godt under kompetansenivået til en el-novise (som jeg fortsatt regner meg, tross 30 års båteierskap).
I tillegg fikk silen i til-vannet en skikkelig rens. Fåglarna vet når sist. Alt klart? Kjempefint trykk i springen både i byssa, på badet og i dusjen på akterdekk! Men det samme er det samme. Pumpa går, og slår seg av ved oppnådd trykk, men etter noen sekunder er den på igjen. Og igjen. Og igjen. Og der, den der ekle tsjugg, tsjugg, tsjugg…
Altså en lekkasje et sted på trykksiden av pumpa, kanskje en frostsprekk i et rør. Metalltrukne plastrør, utrolig stive og uhåndterlige nede i en båt.
Oppdatering: Det viste seg at problemet lå helt i andre enden av vannsystemet.
Lekkasjen er lokalisert til varmtvannsberederen, det spruter friskt ned i bunnen av båten når trykket står på.
Jeg er ikke dårlig å lete, men å overse en såpass sprutende lekkasje krever universets inngripen. En inngripen som utspiller seg på følgende vis.
I 2006, da Hanse bestemte seg for å putte inn en Isotemp 20-liters bereder i 342-modellen, ble beste sted bestemt å være helt akterst – og da mener jeg helt akterst, bak rorstammen, i båten. Og helt nederst. Atkomsten til rommet skjer via to luker i benken over. Det er ca 170 cm ned. Hanse, well, egentlig designerne Judel/Vrolijk, mente at hullet å åle seg ned i var stort nok. For en person med normal lengde fra midjen og ned, ja.
Men for en person skapt for fart og eleganse? 1,93 moh? Nei. Eller ja, med livet som innsats. Jeg holder det for umulig å senke kroppen ned med beina først. Knærne treffer akterspeilet i båten idet kroppen senkes ned. Vridning er det ikke plass til. Jeg har prøvd å gå ned med hode og armer først. Går helt fint. Inntil du innser at hvis rompa nå følger etter, lander kroppen i en kveil nederst i akteren, og hindrer seg selv, i kompaniskap med tyngdekraften, å komme opp igjen. Det blir et spørsmål om hvorvidt en stakkar klarer å holde pusten lenge nok til at brannvesenet når fram og kan klippe kroppen ut av hekken.
Og der kommer Pampas Marine inn. Mateusz Stodulski har herved oppnådd status som spesielt herdig person. Han klarte brasene, sjøl om det tok 11 timer, de fleste i formodet smerte. Jeg så en blank skalle stikke opp av benkeluka da jeg et par ganger sykla forbi. Jeg dro meg for å forstyrre for mye, og kunne bare forestille meg vinklene på føtter, knær, armer og skuldre nedi der.
«Hemskt», var hans korte anmeldelse av tilværelsen nede i akteren av vår Hanse 342, mens han skrudde løs rør, fikk lirka opp varmeren og lirka ned en ny, blank og fin en. Rørene på plass igjen. Limte rør, kan jeg legge til.
En trykktest viser at VVS om bord er fullstendig tilbakestilt. Vannet blir varmt i springen etter et kvarters motorgange. Varmelementet til bruk under landstrøm likeså kvikt.
-
En seilregatta i det høye nord i 1891
Den 14. juni arrangerte Harstad Seilforening Harstadseilasen i byens ytre havnebasseng. Regattaen mangler to dager på 134 år siden sitt eget historiske utspring.
Handelsstevne i Harstad i 1880- eller -90-årene. . En ambisjon om å gjøre fiskeriene litt tryggere, en hel del finslipt båt- og seilhåndtering, rått båtbyggertalent og en svensk konge spiller viktige roller i historien om den første organiserte kappseilasen nordpå.
(mer…) -
Ny verktøyveske / My new toolbag
Jeg trengte en veske til verktøyene som er til rigg og seil. Jeg har et par skarpe sakser, de eksepsjonelle Selma spleisenålene, et par sellagede verktøy, noen synåler, en syhanske, bivoks, litt HMPE-tau i ulike størrelser, og noen basic verktøy for spleising og tauarbeid, som for eksempel å lage myke sjakler, løkker, bånd og lignende.
Vesken er laget av 3 mm vegetabilsk garvet okselær, med messingbeslag. Målene er omtrent 32x15x20 cm. Farget med Fiebing lærfarge i en lys brunfarge. Jeg vurderte først skulderreim, men endte opp med å droppe det. Det er nok tau-spagetti som flyter rundt i båten – man vil ikke ha løse reimer som slenger rundt i tillegg.
I needed a bag for the tools I use on the sailboat. I have some sharp scissors, those exceptional Selma splicing fins , some sewing needles, a sewing glove, some hmpe-rope in various sizes, some basic tools for sails, splicing and ropes, making soft shackles and such.
The bag is made with 3mm veg tanned ox hide, brass fittings. Dimensions about 32x15x20 cm. Fiebing leather coloring to a light brown. I first considered shoulder strap, but landed on not fixing one. There’s enough rope spagetti floating around in the boat, you don’t want loose straps flapping about as well.
-
Bag for Sofia
Small bag for Sofia, dim about 24x12x15 cm. Hand sewn, full grain, veg tanned 2 mm ox leather, interior lined with 1 mm smooth, very supple, veg tanned Saami style reindeer hide. Brass fittings.
-
Mannen som seiler og seiler og seiler
Sven Yrvind er verdenskjent for å krysse store hav i minimale båter. Nå planlegger han neste tur. Tallene imponerer. Båten han bygger, er seks meter. Den gjør tre knop eller så. Han ser for seg etapper på opptil hundreogfemti dager i sjøen. Nevnte vi at Yrvind bare er 85 år gammel?
Seilmagasinet har hatt svensken på besøk i sin helgepodd. -
Bilder fra Harstadregattaen i 1891
Over fjorden: Nær åtti båter var møtt fram for å konkurrere om kong Oscar IIs sølvpokal. Her er flåten på slør østover mot vendemerket i Hallevika på Rolla. Bilder fra Harstadregattaen,i Sør-Troms museums bildedatabase
Fotografen Harald Hanssen tok noen fabelaktige bilder av Den 1ste Nordlandske Regatta paa Harstad i junidagene i 1891. Enkelte motiver er sportsfoto på høyt nivå, spesielt ut fra en formodning om at bildene er tatt med datidens fuglekasser på stativ.
Bildene er å finne i Sør-Troms museums bildesamling.
-
Optimal solstrøm med Solarmare 100W
PASSER! Den nye solplata er som skapt for lukegarasjetaket. Foto: Knut Godø Den nye Solarmare 100Watts solplata sendte 13,7 Volt rett inn i spenningskontrollen, og avløser dermed den 10-12 år gamle solplata på lukegarasjetaket.
Lenge så det ut til å vi måtte gå ett nummer ned i wattstyrke, ettersom nesten alle produsenters hundrewattere er mer enn en meter lange. Lukegararasjen har plass til 99 cm.
Endelig fant vi den! Solarmare sin er – hör och häpnas! 99 cm lang, hånd i hanske for lukelokket!
https://erlandsonsbrygga.se/solarmare-100w-ip67-etfe-ultra-flex
Specifikationer
Effekt: 100w (+/-5W)
Anslutning: MC4
Kabel längd: 1,5m
Cell: Monokristallina
Öppen Kretsspänning: 30,2V (Vmp 25,7V)
IP-klassning: IP67
Mått: 990mm x 580mm
Vikt: 1,6kg
Arbetstemperatur: -20° till 60° CelsiusDermed har Ojoy fått moderne, monokristallinsk plate, som pumper solstrøm inn på batteriene også i overskyet vær.
