Bæreveske til en nylaget lyre etter modell fra middelalderen, lød utfordringen.
Ca 75 centimeter langt, tretti bredt og åtte-ti cm tykt er strengeinstrumentet. Laget av tre, solid nok i seg selv til å tåle en (svak) støyt, den mest sårbare delen er brua som strengene er spent over, og som formidler resonans til instrumentkroppen. I motsetning til en (moderne) gitar, er brua løs, omtrent som på en fiolin eller cello.
Et sånt oppdrag som kiler både i nysgjerrigheten og fantasien. Ingen mønster finnes.
Grunntanken er et relativt stivt, beskyttende lærhylster med et mykt indre, som kan beskytte instrumentet, men som også kan henges over skuldra og bæres omkring.
Eieren har noen få retningslinjer. Farge og bærestropper. Antyder en grunnform. Optimalt utgangspunkt!
En hastig mock-up I bølgepapp får bli visualisering nok.
Materialvalget faller på 3 mm vegetabilsk garvet oksehud og brun tråd. Minimalt med dekordetaljer, sømmen (to sting fram og ett tilbake) blir funksjonell dekor. Enkel løkkelås med tunge à la vikingtid.
Kjøkkenbenken, husets største bordflate, får et lag kraftpapir til skeptiske blikk, og Fiebings lys brun finner veien til narven på de to grovskårne hoveddelene til hylsteret.
Man kan ikke bare sy sammen en form som passer gjenstanden og putte den inn. En del tanker går i retning innerlineren.
Vi lander på korthåret saueskinn. Lyra skal få den mjukeste senga som går å framskaffe.
Nøyere tilmåling går etter hvert. Vi tar sjansen på å gjøre sidene smalere enn planlagt, mot at veska får en «rygg» nedover midten for å ivareta forhøyningen der strengene ligger spent over brua.
Sømvalget, to nåler i to sting fram og et tilbake-mønster, viser seg å fungere bra. Start i bunnen, sy halvveis opp på ene siden, stopp og knyt trådendene. Start i bunnen på ny, og sy opp til halvveis på andre siden.
På veskas venstre side sett forfra, skal et kombinert håndtak og fester for bæreremmer syes fast, og det må gjøres før kroppen lukkes med søm helt opp.
En tanke var å legge doble remmer rundt hele kroppen, men ble frafalt. Håndtak og bærerem i ett gir et renere formuttrykk.
Innerlineren blir en sovepose med hårene inn mot instrumentet. Den tilpasses nokså nøye, og legger seg etter litt overtalelse og små justeringer til rette inne i sitt skal. Sitt hylster, sin veske, koffert, case eller gigbag. Det viser seg at hårene på sauen er ganske lange, og hekter der strengene er spent over brua. Ut igjen, og jeg vet at mange har klipt sauer. Men frisert en lammepels? Det har jeg.
Til slutt, lokk og lukkemekanisme. Enkel tunge gjennom løkke, klassisk, effektiv middelalderløsning som holder seg godt også i moderne tid. Låsen er mer solid enn mang en moderne fantasifull løsninger med slå, knapp, vrider eller messingfester. Synes nå vi da.
Alt i alt vinterens morsomste oppdrag, der produktet til en viss grad ble til underveis. Eieren måtte la instrumentet sitt bo i verkstedet noen uker mens det sto på. Som bonus la vi til en mætsjende beltepung, med plass til stemmegaffel (av tre) og en hertzmåler gitarister anno 2026 gjerne bruker.
