Ny varmtvannsbereder

Houston, we have a leak.

Vi har en lekkasje. Ferskvann. Når vi setter trykk på systemet, samler en dam seg i sumpen under dørken i salongen, laveste punktet i båten, kjølsvinet på gamle båter.

Har foreløpig vist seg umulig å finne, så på sikt ser vi for oss et større inngrep. Vi ser for oss en totaloverhaling av hele vannsystemet om bord. Helt greit kanskje, rør og koblinger blir jo 20 år til neste år.

Vi har 260 liter vanntank. En del av dette, ca 20 liter, befinner seg i varmtvannstanken. Vannet varmes opp på to måter. En slynge går til og fra motoren. Når vi damper av gårde, returnerer opptil 80 grader varmt kjølevann tilbake til tanken. Ved kai, med landstrøm, har vi mulighet til å slå på en 750 Watt varmekolbe som er montert inne i tanken.

Et genialt opplegg.

Men nå lekker det, og tidlige feilsøk foregikk i sentrumsdelene av båten, det var jo der vannet piplet fram og samlet seg først. Mye av rørene befinner seg bak skuffer, skap og innredning, og mistanken gikk naturligvis i første rekke i retning av de delene av rør som vi ikke kunne se. Inspeksjon av varmtvannsberederen ble også utført, mer om det senere.

Skifte hele greia? Et stort inngrep må eventuelt skje når båten er landsatt i høst. I mellomtiden fikser vi det som kan fikses, blant annet trykkvannspumpa. Ei pumpe er i prinsippet evigvarende, men 20 år er vel sånn cirka “evig” i fritidsbåtsammeneheng? Den gikk litt rart. Av og på, tsjugg, tsjugg, tsjugg av og til. Masse luft i kranene hele tiden.

Ny kunne neppe skade. Flojet 4405 innkjøpt fra Flutech Marine i Tyskland, og den gamle ble byttet ut i går. Også en 4405, men ser noe annerledes ut nå. Leverer 12-13 liter i minuttet, kjører opp til 4 bar trykk. Omtrent som den gamle.

Moderne seilbåter er ikke kjent for at det er lett å komme til for å utføre teknokirurgiske inngrep. Men for en gangs skyld gikk byttet smertefritt. Gamle nipler smatt greit på plass, det elektriske består av to loddinger, pluss og minus. Godt under kompetansenivået til en el-novise (som jeg fortsatt regner meg, tross 30 års båteierskap).

I tillegg fikk silen i til-vannet en skikkelig rens. Fåglarna vet når sist. Alt klart? Kjempefint trykk i springen både i byssa, på badet og i dusjen på akterdekk! Men det samme er det samme. Pumpa går, og slår seg av ved oppnådd trykk, men etter noen sekunder er den på igjen. Og igjen. Og igjen. Og der, den der ekle tsjugg, tsjugg, tsjugg…

Altså en lekkasje et sted på trykksiden av pumpa, kanskje en frostsprekk i et rør. Metalltrukne plastrør, utrolig stive og uhåndterlige nede i en båt.

Oppdatering: Det viste seg at problemet lå helt i andre enden av vannsystemet.

Lekkasjen er lokalisert til varmtvannsberederen, det spruter friskt ned i bunnen av båten når trykket står på.

Jeg er ikke dårlig å lete, men å overse en såpass sprutende lekkasje krever universets inngripen. En inngripen som utspiller seg på følgende vis.

I 2006, da Hanse bestemte seg for å putte inn en Isotemp 20-liters bereder i 342-modellen, ble beste sted bestemt å være helt akterst – og da mener jeg helt akterst, bak rorstammen, i båten. Og helt nederst. Atkomsten til rommet skjer via to luker i benken over. Det er ca 170 cm ned. Hanse, well, egentlig designerne Judel/Vrolijk, mente at hullet å åle seg ned i var stort nok. For en person med normal lengde fra midjen og ned, ja.

Men for en person skapt for fart og eleganse? 1,93 moh? Nei. Eller ja, med livet som innsats. Jeg holder det for umulig å senke kroppen ned med beina først. Knærne treffer akterspeilet i båten idet kroppen senkes ned. Vridning er det ikke plass til. Jeg har prøvd å gå ned med hode og armer først. Går helt fint. Inntil du innser at hvis rompa nå følger etter, lander kroppen i en kveil nederst i akteren, og hindrer seg selv, i kompaniskap med tyngdekraften, å komme opp igjen. Det blir et spørsmål om hvorvidt en stakkar klarer å holde pusten lenge nok til at brannvesenet når fram og kan klippe kroppen ut av hekken.

Og der kommer Pampas Marine inn. Mateusz Stodulski har herved oppnådd status som spesielt herdig person. Han klarte brasene, sjøl om det tok 11 timer, de fleste i formodet smerte. Jeg så en blank skalle stikke opp av benkeluka da jeg et par ganger sykla forbi. Jeg dro meg for å forstyrre for mye, og kunne bare forestille meg vinklene på føtter, knær, armer og skuldre nedi der.

“Hemskt”, var hans korte anmeldelse av tilværelsen nede i akteren av vår Hanse 342, mens han skrudde løs rør, fikk lirka opp varmeren og lirka ned en ny, blank og fin en. Rørene på plass igjen. Limte rør, kan jeg legge til.

En trykktest viser at VVS om bord er fullstendig tilbakestilt. Vannet blir varmt i springen etter et kvarters motorgange. Varmelementet til bruk under landstrøm likeså kvikt.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.